Det gyter ørret rundt enga

Utviklet seg til et større prosjekt

Da rådgiver Are Johansen i NLR skulle lage dreneringsplan for Henriksen, utviklet det seg til å også søke prosjektstøtte fra Miljødirektoratet for å spre kunnskap om hvordan tilrettelegge for gytefisk i landbrukspåvirkere vassdrag.

I prosjektet ble det derfor arrangert et todagers seminar i Straumevassdraget, som kombinerte teori og praksis. Flere eksperter bidro med sin kunnskap, inkludert representanter fra NLR, Bø Jeger- og Fiskerforening, NORCE LFI (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) i Bergen, og fagfolk fra tidligere, store sjøørretprosjekter i Rogaland.

> Interessert i å se tekst, bilder og videoeksempler fra seminaret? Se mer her!

– Det har vært svært lærerikt å samarbeide med dem og observere metodene for elveoppbygging, samtidig som bondens interesser ivaretas. Jeg har bare gode ord å si om de som har deltatt i prosjektet, og kan trygt anbefale dette til andre gårdbrukere, forteller Henriksen.

Eksempler på biotopforbedrende tiltak

Gytegrus

Et av mange tiltak som er gjort, er å renske opp grøftebunn og -sider med gravemaskin, og så legge ut gytegrus. Av hensyn til at grøftene skal ha en dreneringsfunksjon, ønsker man ikke å øke vannivået så mye, i forhold til om det hadde vært en naturlig elv der man kunne lagt grusen rett uti uten å tenke på vannivået.

– Siden vi gravde ekstra dypt for å få plass til gytegrus, er ikke bunnen hevet. I tillegg er kurver i elva der vann dro med seg jord, plastret med stein for å hindre erosjon, forteller Henriksen.

Gytegrusen bør bestå av en blanding av steiner med en diameter på mellom én til ti centimeter. Dette gir fiskeeggene plass i hulrommene mellom steinene. Hvis det er mye sand som tetter hulrommene, vil overlevelsen til eggene reduseres, og i verste fall kan gytingen mislykkes. Fisken gyter i oktober, og om våren ligger eggene ti til tretti centimeter dypt under grusen.

– I tillegg har vi lagt ut stein som fisken kan bruke som skjulested, sier Henriksen.

Ungfisken kommer opp av grusen i mai/juni og finner skjul blant større partikler og steiner i elva. Den optimale perioden for å utføre tiltak i elva er derfor fra juli til september, for å unngå å skade eggene og ungfisken.

– Å ta opp bunnsubstrat noen plasser med gravemaskinen, og så legge på gytegrus, er et veldig enkelt, men effektivt punkttiltak, forteller NLR-rådgiver Johansen.

Sedimentasjonsbasseng og kantvegetasjon

Henriksen har ordnet seg et sedimentasjonsbasseng for å samle opp finpartikler før de havner videre ut i vassdraget.

– Bassenget reduserer vannhastigheten, og en stor del av partiklene havner i bunnen av bassenget, noe som gjør at vannkvaliteten forbedres. Det er særlig viktig hvis det er elvemuslinger nedstrøms anlegget, da de er veldig sårbare for finpartikler, forklarer Johansen, og legger til:

– Sedimentasjonsbasseng fungerer bare hvis de tømmes med jevne mellomrom, og sanden kan for eksempel blandes med kalk som man kan bruke på det dyrkede arealet. Et langt og smalt basseng, som hos Henriksen, fungerer godt. Det er viktig å plastre sidene med stein for å unngå erosjon, og i tillegg gir steinen skjul for fisken.

Planen er også å etablere kantvegetasjon på sørsiden av kanalen og mot sedimentasjonsbassenget. Her er det snakk om en bredde på rundt en meter. I hjørner og et par felter som er vanskelig å drenere plantes det i større bredde.

– Kantvegetasjon er generelt viktig for å sikre trygge gyteplasser, da det beskytter mot fugler og sollys. Den gir skygge, reduserer planteveksten i vannet, holder vannet rent og temperaturen lavere. Insekter fra trærne faller ned og fungerer som fôr for fisken. Sørsiden er alltid det beste valget for planting, da det gir optimal skygge, sier Johansen.

Positive resultater

Henriksen forteller at han har sett resultat av arbeidet, både i avling og økning i fiskebestanden.

– Skiftene som tidligere var veldig bløte, har tørket opp og er nå kjørbare etter at vi drenerte kanaler og åpnet gamle drensgrøfter. I tillegg fant vi dreneringsslanger som var nedgrodd, som vi fikk åpnet. Nå er det også masse fisk i elva som det er litt størrelse på. Som en ivrig fisker engasjerer dette meg veldig, forteller Henriksen.

Den fornøyde gårdbrukeren bekrefter at han har lært mye om gyteplasser og hva som kreves av tiltak for at fisken skal trekke opp i elva for å gyte.

– Det fine med dette prosjektet er at det er lagt opp til at det skjer på gårdbrukers premisser, og at det ikke hindrer dyrking eller dårligere vekst på skiftene. Det har vært veldig god dialog gjennom hele prosjektet sammen NLR og Bø Jeger- og Fiskerforening, avslutter Henriksen.

NLR-rådgiveren påpeker at tiltakene som Henriksen har gjort, har bidratt med å gjøre Straumevassdraget til et demonstrasjonsområde for andre som er interesserte i å drenere og samtidig legge til rette for gytefisken rundt, og legger til:

– Dette er et godt eksempel på en sak som minner oss om hvor viktig dialog og samarbeid er når ulike interesser møtes.