Avlingsprognosen i potet baserer seg alltid på prøvegravinger i uke 35. I landbruket er ikke et år likt det forrige. Derfor vil avlingsprognosen variere år etter settetidspunktet, vær og vind den enkelte sommeren og potetarealet som er satt. Potetarealet som ble satt våren 2021 kjenner vi ikke før på etterjulsvinteren i 2022, når arealoversikten er klar fra Landbruksdirektoratet. Derfor baserer årets prognose seg på samme potetareal som 2020. Usikkerhetsmomentet i prognosen er hvor mye plantene fortsetter å vokse etter at prøvegravingene er utført, og vil være avhengig av ytre faktorer som klima, angrep av skadegjørere og næringstilgang. Beregnede avlinger i denne prognosen er høyere enn middelavlinga på samme tidspunkt for hele åkeren hvor bl.a. sprøytespor og kanteffekter reduserer avlinga.
I noen sorter og distrikter er det tatt ut få prøver, noe som fører til at avlingsprognosene i disse områdene blir usikre. Denne usikkerheten jevner seg ut ved at det blir foretatt prøvegravinger i samme sort hos samme produsent i flere år. Ved utvelgelse av hvor i åkeren man skal grave velger man ut 4 representative plasser i en åker hos hver produsent.
Som tidligere år er det de respektive rådgivingsenhetene i Norsk Landbruksrådgiving som tar ut prøvene og resultatene blir sammenstilt av HOFF SA. Arbeidet blir finansiert og utført på oppdrag fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS avdeling Avsetningstiltak).
Avlinger og kvalitet i ulike landsdeler
Kvaliteten er generelt lavere i år, og på gravetidspunktet er behovet for utsortering i gjennomsnitt for hele landet vurdert til 12 %. Årsakene til utsortering er i hovedsak skurv, misform og vekstsprekk. I tillegg er det observert noe kjølmarkskader. Det er observert blaute råter i enkelte prøver, noe som kan gjøre lagerkvaliteten usikker.
På Østlandet forventer vi noe lavere avlinger denne sesongen. Matkvaliteten er også lavere. I Trøndelag forventer vi litt høyere avlinger i år med litt lavere kvalitet enn i 2020. På Sør-Vestlandet er det meget høye avlinger, og litt lav kvalitet. I Troms forventer vi høyere avlinger og god matkvalitet i år enn i 2021. I Sunndalen er avlingene noe høyere, men med lavere kvalitet enn fjoråret.
> Les hele avlingsprognosen for 2021
Avlingsprognosen for Mandelpotet viser at totalavling er 22 % høyere enn i 2020, men salgbar andel er adskillig lavere (10 % i graveprøvene). Ca. 86 % av potetene er i den salgbare størrelsesfraksjonen, som for Mandel er 25-120 gram.
På Østlandet forventer vi i gjennomsnitt noe lavere avlinger enn i 2020, men avlingene ligger allikevel godt over gjennomsnittsavlingene for 2002-2020. Andel salgbar andel er lavere enn for 2020.
I Solør-Odal ser det ut som Asterix og Nansen vil gi høyere avlinger enn i 2020, mens det for sortene Beate, Folva og Pimpernel blir noe lavere avlinger enn i 2020. Både Asterix, Beate, Folva og Pimpernel har høyere avling i år enn gjennomsnittet for perioden 2002-2016. Salgbar andel ser ut til å være lavere enn i 2020. Den ytre matkvaliteten varierer en del. Sesongen har vært tørr, noe som gjenspeiler seg i kvaliteten. Det er en god del flatskurv på flere av prøvene. Det særlig sortene Folva, Pimpernel og Nansen som blir bedømt med lavere kvalitet enn i 2020. Kvaliteten for Asterix og Beate er bare noe lavere. I 2020 ble salgbar andel vurdert til 95 % av avlinga. I år ligger samme vurdering 87 %.
I Mjøsområdet (i Hedemarken, Hadeland og Toten) er avlingsnivået i Asterix og Nansen høyere enn for både 2020 og gjennomsnittet for de siste årene. Den ytre matpotetkvaliteten er vurdert en god del lavere for særlig Kerrs Pink, men også for Asterix. Kvaliteten er noe høyere for Folva, og Nansen ligger bare litt under kvaliteten fra 2020. Salgbar andel er vurdert til 89 % (mot 95 % i 2020).
I Oslofjordområdet (Vestfold og tidligere Østfold) er det registrert lavere avlinger enn i 2020 og lavere avlinger enn gjennomsnittsavlingene de siste årene for alle sorter, med unntak for Pimpernel, som ligger noe over gjennomsnittet. Størrelsesfordelinga viser en fraksjonsfordeling omtrent som tidligere, med unntak av Fakse. For Fakse sin del er det høyere andel i størrelsene opp til 50 mm. Den ytre matkvaliteten er bedre for Folva enn i 2020, mens det for de andre sortene bare er ubetydelige forskjeller. Salgbar andel er vurdert til vel 92 %.
På Romerike ligger avlingsnivået en del lavere enn i 2020, men over gjennomsnittet over år. Knollfordelinga viser også her en jevn fordeling i alle fraksjoner. Den ytre matkvaliteten skiller seg lite fra tidligere. Salgbar andel er vurdert til 93 % av avlinga.
I Trøndelag forventer vi langt over gjennomsnittlige avlinger for Nansen, mens Asterix ligger med gjennomsnittsavlinga i årene 2004-2016. Folva ligger noe under fjoråret og noe over gjennomsnittet, mens Pimpernel ligger noe over fjoråret, og Beateavlingene forventes litt over avlingene i 2020. Den ytre matkvaliteten varierer fra sort til sort, men er ser ut til å være adskillig lavere for Asterix, Folva og Nansen i år sammenliknet med 2020. For sortene Beate og Pimpernel ser kvaliteten bedre ut enn i 2020. Andel poteter i klasse 1 ligger likevel i gjennomsnitt på 86 %.
På Jæren er det avlingsnivået langt høyere enn i 2020 for de sortene som er med i undersøkelsen Fakse, Folva og Kerrs Pink. Salgbar andel av avlingene varierer veldig fra sort til sort, og er i gjennomsnitt vurdert til ca. 85 %.
I Møre og Romsdal er avlingene noe høyere enn i fjor. Knollstørrelsen er fint fordelt med 85 % i størrelsen 40-60 mm. Matkvaliteten vurderes som noe lavere enn i 2020, men salgbar andel er vurdert til 93 %.
I Troms er avlingsnivået noe lavere enn både i 2020 og gjennomsnittet for 2010-2016. Knollene er fordelt med ca. 70 % i salgbar størrelse. Den ytre matkvaliteten er meget god med 99 % andel i klasse 1.
Hvor graver vi de ulike potetsortene?
Totalt blir det tatt ut graveprøver i 100 potetåkre hvert år. Sortene vi graver i gjenspeiler hvor stor andel de ulike sortene har i potetmarkedet. Det er kun sorter som blir lagret og omsatt fram til neste sommer som er med i avlingsprognosen.
Les mer om graveprøver som grunnlag for avlings- og kvalitetsprognoser i matpotet.
