Viktige spørsmål blir tatt opp når fagbladet Psykisk Helse intervjuer gardbruker Mari Henrikke Vandsemb. Hun er settepotetprodusent, i tillegg til å være produksjonsrådgiver for produsentene som dyrker chipspoteter for Maarud.
Gardbrukeryrket har gått gjennom enorme endringer de siste tiårene. Vær og vind er en av faktorene som landbruket alltid har forholdt seg til. Men med færre mennesker rundt seg, økte dokumentasjonskrav, lav lønn og bekymringer for om en har nok penger til å betale regningene sine kan det bli tøft for noen og enhver.
Moderne forskning i blant annet Norge og Frankrike har vist at gardbrukere hadde større forekomst av symptomer på depresjon enn andre yrkesgrupper. I tillegg viser resultatene at bønder sjeldnere oppsøker hjelp for psykiske vansker enn det andre yrkesgrupper gjør.
– For to generasjoner siden var det seks til åtte ansatte på en gård. For en generasjon side var det to til fire. I dag er det én til en og en halv. Det er ikke gjennomførbart, fysisk eller psykisk. Det er mye ensomhet blant norske bønder, sier Mari Henrikke Vandsemb til magasinet Psykisk helse.
> Les hele intervjuet i med Mari Henrikke Vandsemb i Psykisk Helse
Bønder og psykisk helse
En spørreundersøkelse om psykisk helse blant bønder i Innlandet ble gjennomført i regi av Ruralis i 2018. Sammen med resultater fra andre prosjekt ble det avdekket noen klare sammenhenger om psykisk helse, oppsummert i punktene nedenfor.
- Bønder har høyere forekomst av depresjon enn andre yrkesgrupper
- Kvinnelige bønder hadde noe dårligere psykiske helse enn sine mannlige kollegaer
- Ensomhet oppleves av relativt mange gårdbrukere
- Godt sosialt nettverk er viktigst for bønders psykiske helse
- Tilfredshet med ferie og fritid er nest viktigst for den psykiske helsa til bøndene
- Økende inntekt i bondefamilien som helhet, bedrer den psykiske helsen
Kilde: Psykisk helse i landbruket, Forebygging og beredskap. Rapport fra Norsk landbruksrådgivning Innlandet.
