Årets avlingsprognose er den høyeste prognosa siden prøvegravingene startet i 2002. I gjennomsnitt for årene 2002-2024 er prognosa 353.000 tonn. I 2024 er avlingsprognosa på hele 441.000 tonn, som er 25 % høyere avlingsmengde enn gjennomsnittet for perioden 2002-2023. Prognosa for 2024 ligger ca. 11% over toppåret i 2022. På landsbasis forventer vi dermed 14 % høyere avling i år sammenlignet med 2023. Konklusjonen er at dette ser bra ut, og vi håper at all potetavling kommer i hus.
< Se avlings- og kvalitetsprognose for matpotet 2024
Prøvene er tatt hos matpotetdyrkere i de distriktene som betyr mest for potetdyrkinga her i landet. Som tidligere år er det de respektive regionavdelingene i Norsk Landbruksrådgiving som tar ut prøvene. Resultatene blir sammenstilt av HOFF SA. Arbeidet blir utført på oppdrag og med finansiering fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS), avdeling Avsetningstiltak. Prøvegravingene er utført i uke 35. Av de 105 prøvene er det tatt ut 12 prøver i Mandel og 5 prøver i småpotet, i tillegg til 88 prøver i sortene Asterix, Beate, Fakse, Folva, Kerrs Pink, Nansen, Pimpernel og Van Gogh.
Kvaliteten på potetene er god
Matkvaliteten på potetene som er med i prøvegravingene er litt høyere enn i fjor. Ved vurdering av kvaliteten er behovet for utsortering vurdert til seks prosent, hele landet sett under ett.
Totalt er det kun 18 prøvepartier som har under 95 % salgbar andel. Årsakene til utsortering er i hovedsak vorteskurv, svartskurv, grønne knoller, misform og vekstsprekk. I tillegg er det observert noe tørråte i riset i noen prøver. Får man nedvasking av sporer fra riset til knollene kan det få betydning for lagerkvaliteten. I noen få graveprøver er det på gravetidspunktet registrert råtne poteter. Dermed er det knyttet noe usikkerhet til lagerkvaliteten for enkelte potetpartier.
Hva avgjør om avlingsprognosa stemmer eller ikke?
Alle beregninger er utført med forutsetningen om at potetarealet i 2024 er det samme som i 2023. Hvor stort potetareal som er satt i 2024 vet vi ikke før litt ut i 2025. Vi vet heller ikke hvor mye plantene fortsetter å vokse fram mot høsting, da det er avhengig av ytre faktorer som klima, angrep av skadegjørere og næringstilgang. Det vi derimot vet er at på gravetidspunket hadde 58 % av åkrene fortsatt grønt ris, mot 62 % i 2023. Vekstavslutningen (enten knusing, kjemisk behandling eller en kombinasjon) var i gang i 42 % av åkrene som er med i prøvegravingene. 22 % av åkrene var ikke vannet.
Vekstsesongen 2024 fikk en pangstart med godt og varmt vær i mai. For de som fikk satt poteter i denne perioden ble det rask spiring. Videre utover i vekstsesongen har potetplantene fått en god blanding av sol, varme og nedbør. Noe av forklaringen på de store avlingene i år kan ligge i en god start og høyere varmesum i viktige potetområder.
Avlingsprognose i ulike distrikt
På Østlandet forventer vi høyere avlinger denne sesongen. Matkvaliteten viser bedre kvalitet i år sammenlignet med i fjor. I Trøndelag forventer vi høye avlinger i år med litt høyere kvalitet enn forrige år. På Sør-Vestlandet forventer vi høyere avlinger enn i fjor og med god kvalitet. I Troms forventer vi omtrent avlinger som i fjor, og god matkvalitet. I Sunndalen er avlingene høyere, med bedre kvalitet.
For Mandel ser totalavlinga ut til å være litt høyere i år enn i fjor. Knollfordelinga viser at vi kan forvente omtrent den samme fordelinga som i fjor, og med færre små knoller under 25 g. Viktige Mandel-områder var svært berørt av flommen i 2023, og det er usikkerhet rundt satt areal.
