I år var vi 9 offentlige kontrollører og 13 personer fra 7 forretninger. På Østlandet var det tidlig våronn, og årets sesong startet med kurs 8. juli hos Graminor. Der er det felt med mange sorter å øve i. De første kontrollene tok vi samme dag, og den siste 24. juli.
Dyrkerne (51 i år) er for det meste med oss ute i åkrene sine. Det er stor variasjon i størrelse og dermed hvor mye arbeid det er hos hver. Den minste har ett parti på 5 daa, mens den som har mest har over 750 daa fordelt på 14 partier. I år var det for første gang i historien mer enn 10 000 daa, fordelt på hele 59 sorter. Dette må nok til, for salget av settepotet var rekordstort i år, for første gang over 12 000 tonn.
Undertegnede på kontroll i 2014.
Ved kontrollen sjekker vi om plantene i partiet holder forskriftskravene, og at dyrkingsreglene er fulgt. Vekstskiftekravet for settepotet er 3 år uten potet. Det er også avstandskrav til andre potetåkre. I åkeren sjekker vi minst 3000, men oftest 5000-10 000 planter for hvert parti. Vi sjekker at det er riktig sort, uten innblanding av andre sorter. Vi sjekker også for virus og stengelråte, samt tørråte. For tørråte er det ikke noe forskriftskrav ved vekstkontrollen, men siden det er en viktig sjukdom, gir vi alltid merknad om det er funnet eller ikke, og størrelsen på angrepet.
Toleranseverdiene for sortsinnblanding, virus og stengelråte står i tabellen under:
Prebasis |
Basis |
Sertifisert |
||||
P3 |
P4 |
B1 |
B2 |
B3 |
C |
|
Annen sort/avvikende type |
0,0 |
0,0 |
0,05 |
0,05 |
0,05 |
0,1 |
Synlig virus |
0,05 |
0,05 |
0,2 |
0,2 |
0,5 |
1,0 |
Stengelråte |
0,2 |
0,2 |
0,5 |
0,5 |
0,5 |
1,0 |
All norsk settepotetavl har utgangspunkt i friske meristemplanter som dyrkes på vekstmedium i laboratorier. Disse plantes ut i torv i veksthus/netthus, eller dyrkes i vannkultur, og danner det som kalles miniknoller. Miniknoller betegnes P1 i vårt system. Første generasjon på friland kalles P2, og denne klassen kontrolleres av et prebasissenter. Mattilsynet kontrollerer og sertifiserer fra P3 til og med sertifisert C. Sertifisert C er laveste klasse, og kan maksimalt være 7. generasjon på friland. Mye av settepotetene som omsettes er yngre materiale, gjerne 4./5. generasjon, noe som er ønsket og etterspurt av mange.
Av de 10 644 dekar vi har kontrollert i år, er fordelingen slik på de ulike klassene:
P3 |
P4 |
B1 |
B2 |
B3 |
C |
Ikke godkjent |
|
Dekar |
429 |
499 |
2338 |
4510 |
1428 |
747 |
692 |
% av total |
4,0 |
4,7 |
22,0 |
42,4 |
13,4 |
7,0 |
6,5 |
Det er altså 6,5 % av arealet som ikke ble godkjent. Denne andelen er ganske normal, og på linje med året før, da det tilsvarende var 6,6 % underkjent.
Største årsak til underkjenning i 2025 er potetvirus Y/potetvirus A med 355 dekar, tett fulgt av at dyrkingsreglene ikke er fulgt for 298 dekar. Det siste reflekterer at en del av det innmeldte arealet ikke er tenkt å bli settepotet, men skal anvendes til mat/industri. En kan også legge merke til at alle partier i år har holdt kravene til stengelråte. Det var uvanlig lite stengelråte i år. Det var også svært lite tørråte ved kontrolltidspunktet, det ble bare funnet tørråte i noen få åkre.
Alt i alt må kvaliteten sies å være bra i år.
