Forskere ved NIBIO har gjort lovende fremskritt i arbeidet med å utvikle poteter som er mer motstandsdyktige mot tørråte. Selv en liten reduksjon i sjukdomspress kan redusere behovet for sprøytemidler, gi bedre avlinger og bedre økonomi.
Prosjektet drives i samarbeid med Graminor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Innlandet og flere kommersielle aktører.
– Resultatene ser lovende ut. Det finnes mange gener som påvirker mottakelighet og resistens for tørråte. Genet vi muligens har slått ut fungerer som en bremsekloss på plantens immunforsvar.
Les mer om CRISPR og tørråteresistens
Grønt lys for CRISPR i EU
Den 3. desember 2025 inngikk EU en foreløpig avtale som gjaldt lovregulering av genmodifiserte planter (GMO). Nå skal ikke lenger planter som er modifisert med gener fra samme art, eller planter som kan ha oppstått via naturlig mutasjoner, lovreguleres som GMO, men som tradisjonelt foredlede planter.
I en avstemming i Miljøkomiteen i EU-parlamentet 28. januar 2026, ble innholdet i avtalen godkjent. Endelig vedtak ventes i april 2026.
EU gir grønt lys for enklere bruk av genredigering i matplanter. Det åpner for at også Norge kan dyrke genredigerte planter med bedre sykdomsresistens.
En pressemelding fra EU-parlamentet og EU-rådet den 4. desember kunne meddele at det nå, etter mange års kamp, er inngått en avtale om forenklet regulering av genredigerte planter med mutasjoner som kunne oppstått naturlig. Slike planter får nå lik regulering som konvensjonelt foredlede planter. Frøene må merkes, men det blir ikke krav om merking av produkter som inneholder disse plantene. Det skal være mulig å patentere, men foredlere og bønder skal kunne ta lisens på rettferdige og likeverdige vilkår. Dette vil også få stor betydning for Norge: Endringer av regelverket omfattes av EØS-avtalen og Norge vil være forpliktet til å gjennomføre disse i nasjonalt regelverk.
(kilde: Tage Thorstensen (NIBIO), på LinkedIn og Press release European Council)
