Fra 1. september 2024 gjøres ordinær prosenttoll gjeldende for potet. Det vil ta noe tid å dekke markedet med norsk potet, spesielt for bakepotet og industripotet. I en periode vil det derfor være særskilt tollavgiftsnedsettelser for disse.
Kartet viser risiko for angrep av tørråte i potet i hele landet. Mange gårder ligger langt fra nærmeste værstasjon. Derfor har det vært behov for en varslingstjeneste med høyere geografisk oppløsning. I mai 2024 har NIBIO på plass en varslingsmodell med risikokart for tørråte uavhengig av nærhet til værstasjon.
Insekter som sikader, teger og bladlus kan forårsake store skader i potetåkeren, hvis de får fritt spillerom. Hvordan ser symptomene ut i åkeren? Hva er skadeterskelen? Og hvilke midler har vi til rådighet?
Tilførsel av store mengder biokull til moldfattig sandjord har ikke påvirket potetavlinga verken positivt eller negativt året etterpå. Biokompost har derimot gitt tendens til litt større avling og høyere knollvekt. Forsøksfelt i Reddal 2023.
Fjorårets funn av tørråte med genotypen EU43_A1 i de fleste norske potetdistrikt er urovekkende. Det er dessverre sannsynlig at de aller fleste av disse funnene var ensbetydende med resistens overfor det virksomme stoffet mandipropamid i Revus.
Potetprodusenter har en potensielt utfordrende tørråtesesong foran seg, hvor sprøyteregime, virkemekanismer og resistensutvikling er i fokus. Hvilke midler er tilgjengelige? Hva slags virkemekanismer har de ulike midlene? Hva er FRAC? En må ha tunga rett i munnen for å navigere seg gjennom årets tørråtesesong. I år er det veldig viktig å gjøre de rette valgene for å kontrollere tørråte.
Vekstsesongen 2022 ble det gjort et funn av den nye tørråte genotypen* EU43_A1 i Innlandet. Samtidig hadde vi informasjon om at det i Danmark var forsøksfelt hvor Revus ikke virket mot tørråte. Det viste seg at en veldig stor andel av tørråtesoppen i Danmark var av typen EU43_A1, som hadde utviklet resistens mot det virksomme stoffet mandipropamid i Revus.