Lysgroing med LED-lys

Poteten skal i løpet av lysgroingsperioden utvikle groer på ca 10 mm, som er så robuste at de ikke faller av ved setting. Groer som detter av, kan forsinke vekst og utvikling mer enn om poteten ikke var grodd på forhånd. Dette skyldes åndingstap ved produksjon av groer i to omganger, og faren for økt sykdomsutvikling under groing. Eksempler på dette er en akselerering av sølvskurv som ødelegger skallet når temperaturen under lysgroinga stiger, og utvikling av tørre råter som foma og fusarium. Disse soppsykdommene kan ligge latent på knolloverflaten, og smitte gjennom småskader som skjer ved sortering og opplegging i grokasser/sekker. Robuste groer reduserer faren for angrep av sykdom ved setting. Groer som faller av eller blir skadet, kan gi innfallsport for oppsmitting av for eksempel svartskurv, blæreskurv, stengelråte og bløtråte.

LED-lys fungerer

LED-lys fungerer godt til lysgroing. Lysene produserer ikke noe særlig varme, og de bruker betydelig mindre strøm enn lysstoffrør. Hvitt lys inkluderer alle nødvendige bølgelengder for lysgroing. Graden av suksess med lysgroinga, avhenger først og fremst av minst mulig skygging for lyset til knollene. Lyset bør slippe til på flere sider av groingskassene eller sekkestativene. Ikke fyll kassene for fulle (max 2-3 lag med poteter avhengig av knollstørrelsen) og ikke bruk for brede sekker (max 4-5 lag avhengig av størrelsen). Vær obs på at små settepoteter blir liggende veldig tett i lysgroingssekkene, og brede sekker kan føre til mange lag. Lysintensiteten avtar 4 ganger pr meter. Det må tas med i beregningen når det benyttes lyskilder som er montert langt unna poteten. I utgangspunktet trengs forholdsvis lav lysintensitet for å hemme strekningsveksten hos groene. Lyskilder nær poteten gir høy lysintensitet og effektiv hemming av groelengder. Høy lysintensitet kan også nå lenger inn mellom poteten i kassene/sekkene, men kan også gi mer lokale skyggeeffekter. Med høy lysintensitet og jevn fordeling med lite skygger, kan tida lysene står på, reduseres til 12 timer pr dag. Per i dag har vi ikke oversikt over hvor tett lysene bør plasseres for å gi tilstrekkelig lys til lysgroing. Strategien er derfor å unngå skygging i størst mulig grad.

Forsøk i fytotron hos NIBIO Tromsø i 2017 viste at mørkerødt lys (735 nm) hadde mest grohemmende effekt, etterfulgt av hvitt og rødt. I 2022 og 2023 ble det anlagt feltforsøk i Målselv, med LED-lysfarger som hadde mest grohemmende effekt. Dette prosjektet ble støttet av GROFONDET (2022) og fylkeskommunen i Troms og Finnmark (2023).

Mørkerødt lys

Mørkerødt lys demper strekningsveksten til groene mest effektivt. Festene til groene så ut til å være mykere og mindre utsatt for mekanisk brudd enn ved de andre LED-lysbehandlingene. Mørkerødt lys hadde ingen fotosyntetisk virkning på knollene, så både knoll og groer forble lyse i fargen. Det er interessant å undersøke nærmere om det har en positiv eller negativ påvirkning av sykdomsresistens, vekst og utvikling. Mørkerødt lys anbefales ikke alene til lysgroing, men i kombinasjon med hvitt inntil det er nærmere undersøkt i forhold til vekst og sykdomsresistens. I feltforsøk er det en tendens til forsinket spiring for settepotet av Mandel og Solist, når de ble behandlet med mørkerødt lys alene (se tabell). Kommersiell tilgangen på LED-lys med denne bølgelengden er også per nå begrenset.

Rødt lys

Rødt lys (660 nm) gav signifikant raskere spiring, og etablering av riset i Mandel, sammenlignet med mørkerødt og hvitt lys (se tabell). For Solist var tendensen den samme. Rødt lys viste også en sterk tendens til økt avling med høyere tørrstoffprosent, for begge sortene. Anbefalingen for å ta i bruk rødt LED-lys til lysgroinga er den samme som for mørkerødt lys. Test gjerne i praksis, og i kombinasjon med hvitt LED-lys.

Tabell 1: Feltforsøk i Målselv i 2022 med ulik LED-lys-behandling av settepotet Solist (65 dg veksttid) og Mandel (95 dg veksttid). P-verdier lavere en 0,05 gir signifikant (sikkert) utslag, og bokstavene a og b viser hvilke ledd som har sikker forskjell. Avlingsmengden er salgbar avling.

Solist

Mandel

Valg av lyskilde for LED-lys

Vi har ikke testet ulike leverandørers utvalg av LED-lys til lysgroing. Ved større investeringer i LED-lys, vil varighet i ytelse, kvalitet, robusthet i røft klima (høy luftfuktighet) og strømforbruk være viktig. Likeså valget av om en ønsker lyslenker, lysrør og/eller et system med armaturer. Det beste rådet vi kan gi så langt er å prøve seg fram med mindre investeringer i forbindelse med utskiftning av de gamle lysrørene. Det kan også være en ide å se til erfaringer med bruken av LED-lys i veksthusmiljøet, hvor fotosyntese krever gode lyskilder.

Lysgroingsmetodikk

I de tidligste dyrkingsområdene i Norge legges tidligpoteten til lysgroing allerede i januar. Egen oppformert tidligpotet har ofte kort dvaletid, er fysiologisk eldre, og kommer raskt i gang når de legges til lysgroing. Poteten taper seg når den høstes tidlig, og lagres på et varmt lager, ei god stund før temperatursenkinga på lageret kommer i gang. NB! Juno gror lett over seg, og er vanskelig å holde igjen.

Svenske forsøk har vist at groene blir mer fysisk robust ved å lysgro over lang tid ved lav temperatur (for eksempel i 6 uker ved 12 grader) enn i kort tid ved høy temperatur (Röbäcksdalen Meddelar)

Spiretrege sorter (f.eks. Mandel, Asterix og Pimpernel) bør lysgros i 250-300 døgngrader (dg), i tillegg til en eventuell varmebehandling. I Nord-Norge og i fjellstrøka Sønnafjells vil det år om anna være en viss fare for blåfarging av Mandel hvis vekstsesongen blir for kort, og poteten er umoden ved høsting. Lysgroing fører til raskere spiring og bedre utnyttelse av vekstsesongen, og reduserer dermed risikoen for blåfarging i Mandel.

I Nord-Norge kan tidligpoteten (unntatt Juno som krever svært mye lys for at groene ikke blir for lange/eller mørkerødt), med fordel legges til lysgroing samtidig med de spiretreige sortene. Grovillige sorter (f.eks. Folva, Nansen, Gulløye og Van Gogh) trenger ei lysgroingstid på 200-250 dg.

Dersom lysgroinga skjer ved en temperatur som er høyere enn jordtemperaturen ved setting, bør potetene akklimatiseres til jordtemperaturen de siste dagene før setting.

Styrt opptakstid

Ved å lysgro også en del av de seine sortene, gir det mulighet for å komme i gang med opptaket av en moden potet, tidligere på høsten. Det er en fordel når store arealer skal høstes. Ugrodde settepoteter vil som regel gi høyere avling en lysgrodde poteter, hvis åkeren får stå lenge nok til å utnytte sitt potensiale. Men hvis veksttida legger begrensning på avmodninga, vil andelen utsortering og svinn på grunn av dårlig skallkvalitet, tydelig merkes på bunnlinja. Ved å benytte lysgroing i økologisk produksjon, bidrar forspranget til å oppnå høyest mulig avling før tørråte angriper og veksten må avsluttes med knusing eller flamming av riset.

Oppsummering

Potetene bør lysgros i minimum 5 og helst 6 uker ved lav temperatur og høy luftfuktighet. Praktisk erfaring viser at groene trenger så lang tid på å utvikle seg til å bli sterke nok, til at de ikke faller av ved håndtering og setting. Kanskje vil vi etter mer forskning kunne anbefale økt bruk av ulike bølgelengder av lyset (farger) til å korte ned på lysgroingstida. Det er en av hypotesene, sammen med undersøkelse av lysintensitet, i et nytt forskningsprosjekt «Teknopotet» som starter i regi av NIBIO i 2024.

• Potetene legges i tynne lag, i 2-3 sjikt, for eksempel i grokasser som slipper inn mye lys. I sekker; 4-5 knoller i bredden. Groing i sekkestativ kan gi for lite lys til knollene som blir liggende i det midterste sjiktet. Velg derfor smale sekker til dette formålet.
• Temperatur under lysgroing bør være 8-12 °C. Ideelt sett bør ikke temperaturen variere for mye i løpet av døgnet.
• Luftfuktigheten bør være høy, opp mot Rh 85-90 %. Unngå at knollene kondenserer eller tørker ut. Lysgroing ved lav temperatur over mange uker gir sterke groer, mindre sykdomspress og mindre ånding og uttørking, og det er enklere å holde riktig luftfuktighet. Forsøk viser at potetens kondisjon bevares bedre ved 8 enn 12 grader.
• Belysning: minst 100 lux, i minst 12 timer pr døgn.
• Dersom settepotetene beises før lysgroing, sørg for god opptørking umiddelbart etterpå.

Kilder

-Jørgen Mølmann og Kristin Sørensen, rapport 2022, prosjekt LED-lysgroing til potet

-Jørgen Mølmann, NIBIO Tromsø (2020). Rødfarget LED-lys gir settepoteten en god start https://www.nibio.no/nyheter/r...;

- Jørgen Mølmann og Tor J. Johansen, NIBIO Tromsø (2019). Sprout Growth Inhibition and Photomorphogenic Development of Potato Seed Tubers under different LED Light Colours https://potet.no/files/documen...;

- Dansk Landbrukgsrådgivning (2006). Dyrkingsveiledning. Forspiring, forvarmning og lægning af forspirede kartofler

- Hveem forsøksgard. Ny lysgroingsmetode. Nopoteten nr 21, februar 1997

- Ingemar Nilsson, Röbäcksdalen Meddelar, nr 9/1986. Förgroning av potatis under olika lång tid, temperatur och ljus, samt olika behandling vid sätning. Norra Sverige.

-Trygve Kirkerød, pers med. Resultater fra lysgroingsforsøk på Hveem 1990-tallet