Resultatene fra ei kartlegging av tørråte i 2023 viste at den nye genotypen EU43_A1 er til stede i hele Sør-Norge. Derfor MÅ alle handle som om denne tørråtetypen finnes i egen åker. Sammen må vi gjøre det vi kan for å unngå at resistens får utvikle seg mot de få tørråtemidlene vi har til rådighet. Det er slettes ikke sikkert at vi får nye gode tørråtemidler på markedet når vi trenger dem.

Potettørråte

Phytophthora infestans
Torratesporulering GHOB
Tørråtesporulering. Foto: Guro H.Ø. Bukaasen

Kartlegging av tørråte vekstsesongen 2023

I Danmark 2022 ga ikke sprøyting med tørråtemidlet Revus ønsket virkning. En spesiell genotype* av tørråtesoppen hadde utviklet resistens mot mandipropamid, som er det virksomme stoffet i Revus (Bødker, 2022). Denne genotypen har fått navnet EU43_A1. For ordens skyld er ikke all tørråte av denne genotypen resistent mot Revus.

Vekstsesongen 2022 ble det gjort et funn av EU43_A1 i Innlandet, noe som gjorde at NLR ønsket en kartlegging av hva slags tørråte som var i norske potetåkre i 2023. I samarbeid med plantevernmiddelfirmaer (Syngenta, Bayer og Nordisk Alkali), leverandører av driftsmidler (Felleskjøpet, Fiskå Mølle og Norgesfôr) og NIBIO, samlet NLR inn prøver med tørråtesporer fra potetarealer fra Trøndelag og sørover. Totalt ble det samlet inn 84 prøver. I tillegg ble levende tørråteisolater sendt til Frankrike og Danmark for å teste for genotype og eventuell resistens mot soppmidler.

Figuren nedenfor viser foreløpige resultater av kartleggingen i Norge for 2023. Så langt er det bekreftet funn av EU43_A1 i fylkene Vestfold, Agder, Innlandet, Rogaland og Buskerud (det var ingen tørråte i Nord-Norge i 2023). EU43_A1 og «andre» (samlegruppe) var dominerende. En annen genotype, EU41_A2, ble funnet i Norge for første gang i 2016. Den ble raskt dominerende i tørråtepopulasjonen her til lands, men har så langt ikke utviklet resistens mot noen tørråtemidler. Resultater fra kartlegginga i 2023 har så langt vist 1 funn av EU41_A2 i Møre og Romsdal. Tørråte av typen «andre» har stor genetisk variasjon, og er ikke spesielt utsatt for å utvikle resistens. Vi mangler fortsatt svar på noen av prøvene fra 2023.

* Genotype beskriver hvilke gener (eller genvarianter) en organisme eller et individ bærer på. Det er ikke mulig å se på et tørråteangrep hvilken genotype det er.

Figur kartlegging torrate 2024
Figuren viser foreløpige resultater av tørråtekartleggingen i Norge 2023. Det er bare et funn av genotypen EU41_A2. I 2023 tyder funnene på at det er genotypen EU43_A1 og kategorien «Andre» som har vært dominerende tørråtetyper i norske potetåkre (Glorvigen, 2024).

Hva betyr funn av resistent EU43_A1?

Et av de levende isolatene som ble sendt til Frankrike har vist seg å være resistent mot mandipropamid, det aktive stoffet i Revus (og et av to aktive stoffer i Revus Top). I klartekst betyr det at sprøyter du med Revus på tørråte som er resistent mot Revus så virker det ikke.

Funn av resistens hos et tørråteisolat av genotypen EU43_A1 betyr ikke at all tørråte av denne genotypen har resistens mot mandipropamid/Revus. Men når vi vet at det finnes et isolat med resistens i vår tørråtepopulasjon må vi anta at det er flere. Funnet av resistent EU43_A1 har derfor stor betydning for hvordan vi legger opp tørråtestrategien i 2024.

Gruppering av soppmidler

En måte å gruppere soppmidler på er etter hvordan det virker på selve soppen (noen gjør at soppene ikke spirer, noen ødelegger cellemembranen etc.).

Viktige prinsipper i tørråtestrategien sesongen 2024

Angrep av tørråte kan føre til store kvalitets- og avlingstap, og enkelte varemottakere har nulltoleranse for tørråte. Derfor er kontroll av tørråte i potetåkeren en viktig del av potetdyrkinga. Anbefalinger i kommende vekstsesong er avhengig av hvordan været og sesongen blir. Her nevner vi noen viktige grunnleggende moment i tørråtekampen i 2024:

  • Friske settepoteter er alltid et godt utgangspunkt for å oppnå ei god avling med god kvalitet. Med det høye smittepresset som var høsten 2023, må en forvente at det er tørråtesmitte i settepotetene, både egne og innkjøpte. Derfor anbefaler NLR å blande inn et middel med kurativ effekt i en av de tidligere sprøytingene.
  • Fjern smittekilder: dekk til avfallshauger og sørg for kontroll på «ugraspotet» og ugraset begersøtvier, slik at disse ikke får stå og «pumpe ut» tørråtesporer til potetåkre i området.
  • Leverandør fraråder bruk av Revus alene i 2024.
  • Ikke bruk Revus eller Zorvec Endavia på første sprøyting.
  • Bruk ALDRI Zorvec Endavia når du har tørråte i åkeren!
  • Veksle: Det blir viktig å veksle mellom tørråtemidler med ulike virkemekanismer, slik at resistens mot soppmidler ikke får utvikle seg.
  • Tørråtebehandling må gjøres forebyggende. Ved å følge varsler i VIPS, samt råd fra NLR, kan du starte sprøyting i rett tid. Er det varsler i Nærstadmodellen i morgen og potetene er i god vekst, bør du sprøyte i dag!
  • Bruk ikke samme soppmiddel flere ganger etter hverandre.
  • I noen av sprøytingene anbefaler vi å blande midler som Proxanil/Cymbal med produkter som virker bedre forebyggende og med ulike virkningsmekanismer.
  • Potetplanter i god vekst er generelt mer motstandsdyktige mot sjukdom.
  • Sørg for god sprøyteteknikk for å få god dekning av bladverket (tilstrekkelig trykk, væskemengde og dyser).
  • Sprøyt aldri med et produkt flere ganger i sesongen enn det som står på etiketten.

Det er svært viktig at alle følger de anbefalingene som kommer, slik at vi vi kan begrense skadeomfanget og forebygge resistensutvikling. For å ha en god strategi for kontroll av tørråte i 2024 trenger vi tørråtemidler med ulike virkemekanismer, og det er naturlig at alle godkjente tørråtemidler er en del av en slik strategi, også Revus og Zorvec Endavia.