Store avlingstap

Bladlusoverførte virus er et problem i potetproduksjonen.Hvert år er det settepotetpartier i den sertifiserte avlen som ikke kan godkjennes fordi innholdet av PVY/PVA er for høyt. For høyt virusinnhold i egenoppformering av settepotet er også et problem. For årene 2008 - 2012 er det blitt sendt inn virusprøver til et laboratorium, NAK i Nederland, og resultatene viste høye innhold av både PVA og PVY. Årlig er det i mange åkre store avlingstap som følge av virussmitte.

Kartleggingav bladlus

Hvor effektiv bladlusa er som vektor for det gitte viruset avhenger blant annet av bladlusart og når i sesongen bladlusa er til stede i potetåkeren. I Norge har vi ikke god nok kunnskap om hvilke bladlusarter som herjer i potetåkrene, og når de opptrer. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og Bioforsk Plantehelse startet derfor et prosjekt sommeren 2011.

Bilde: Kornbladlus fra felle i potetåker. Foto: Toril Sagen Eklo, NIBIO

I 2012 kom settepotetnæringa med for fullt. I prosjektet deltar Strand Unikorn, NORGRO, Re Settepotetforretning, Maarud ASog Overhalla Klonavlssenter. De lokale rådgivingsenhetene Hedmark Landbruksrådgiving (LR), NLR Agder, NLR Viken og Solør-Odal LR er med og samler inn bladlus fra feller ute i potetåkrene.

I Overhalla i Nord-Trøndelag var det svært lite innflyging av bladlus i forhold til på Østlandet. Oppformeringen avsettepoteter i Norge starter nettopp i Overhalla, og de foreløpige resultatene er godt nytt for potetbransjen. Lokaliteten kan bety mye for dyrking av settepotet, og kan dermed ha innvirkning på virusinnsmitting via bladlus.

Hvor mange, når og hvilke bladlus fant vi?

Det var en betydelig høyere forekomst av bladlus i 2012 enn i 2011, og det var stor forskjell i antall bladlus funnet ved de ulike lokalitetene. I 2011 fant vi den største bladluspopulasjonen på Landvik i Grimstad, men i 2012 var det Namnå (Grue i Hedmark) som hadde flest antall bladlus (747). Men også i Våler (i Solør i Hedmark) og Slåstad (Sør-Odal i Hedmark) lå høyt med et totalantall bladlus på henholdsvis 609 og 509.

Bilde: Bringebærbladlus fra felle i potetåker. Foto: Toril Sagen Eklo, NIBIO

Bladlustoppen i våre norske forsøk så ut til å ligge rundt starten av innsamlingsperioden (uke 26/27) i 2012, men varierte med lokalitet. Hvor toppen egentlig ligger er det imidlertid vanskelig å vite noe om før en eventuelt utvider innsamlingstidspunktene til tidligere om våren/forsommeren.

Mange bladlusarter

I 2011 ble det identifisert i alt ni bladlusarter fra de tre lokalitetene som ble undersøkt. Åtte av disse artene ble bestemt til art og én til slekt. I 2012 ble det identifisert 22 forskjellige arter hvor 18 ble bestemt til art og fire til slekt. Mange av disse hører til blant bladlusarter som er rapportert å være vektorer for PVY og/eller PVA.

Det må imidlertid gjøres et grundigere litteraturstudium for å få oversikt over hvor mange dette gjelder, om de er i et stort antall ien viktig del av sesongen (når potetplantene er mottakelige) og hvor effektive virusvektorer de er rapportert å være.

Kilde:

Klingen I, TS Eklo, CJJ Spetz, B Glorvigen,S Abrahamsen og S Leidal, 2013. Virusoverførende bladlus i potet, Gartneryrket 5/2013.