Hanna Pauline Næss Holm har en bachelor i plantevitenskap fra NMBU, og har et år med pedagogikk på UiO. Hun er krystallklar på at utdanningsvalgene ville vært akkurat de samme i dag. Hannas utdanning ga grunnlaget for å jobbe som rådgiver for potetprodusenter, først som ansatt i Norsk Landbruksrådgiving, og nå som fagsjef for poteter i Findus Norge.
Hanna er født og oppvokst på gård med grønnsaker og poteter i Kvelde, er 31 år, og bor i Stokke.
Intervjuet er skrevet av Solveig Haugan Jonsen.
Fagforum Potet har stilt Hanna Pauline noen spørsmål om jobben hennes, og hva som gjør at hun trives så godt.
Hva gjør at du liker jobben?
- Jeg liker alle folka som jeg samarbeider med og møter – både produsentene, kollegaene og potetbransjen for øvrig. Jeg liker godt å være ute hos produsentene, de vil alltid diskutere, og jeg har mye å lære av samtaler med dem. At vi er et team på Findus som arbeider med landbruk er viktig for meg. Hanna synes er fantastisk å kunne følge potetene fra starten hos produsenten og fram til ferdig produkt i fabrikk. - Findus har høye krav til kvalitet som synes i hele verdikjeden. Findus er opptatt av å bruke norske kvalitetsråvarer, og har en avansert fabrikk med mye spesialteknologi. Det gir et veldig bra sluttprodukt med så lite matsvinn som mulig.
Hvordan vil du beskrive en vanlig hverdag i jobben?
- Det er litt vanskelig fordi ingen dag på Findus er lik. Hovedoppgaven er å følge opp potetene fra produsent til fabrikk slik at potetene holder den kvaliteten Findus ønsker. Hanna er derfor mye ute hos produsentene, diskuterer og gjør vurderinger sammen med dem. Hennes jobb er blant annet å holde oversikt over volum ute i felt og på lager, og sikre at potetråvaren oppnår kvalitet. I halvåret som er gått har hun arbeidet mye med sorter og sortsutvikling, og hun har brukt mye tid i produsentenes potetlager. Hanna er nettopp ferdig med å oppdatere dyrkingsveiledningene for potetsortene Findus bruker. - Framover skal jeg treffe produsentene mer ute i felt, og holde markdager og samlinger for produsentene. Det er viktig å passe på informasjonsflyt begge veger mellom produsent og fabrikk.
Hvilke egenskaper kreves?
- Som fagsjef møter du mange i løpet av en uke. Da er det viktig å være glad i å jobbe med mennesker, og like å være i kontakt med andre. Jobben min er samtidig en veldig selvstendig stilling. Det er viktig å være strukturert i arbeidet både i forhold til egen jobb og ved at en samtidig arbeider i team. Det innebærer også at en må ta selvstendige initiativ i eget arbeid og ellers i forhold til de en samarbeider med i bransjen både i og utenfor Norge. En må synes at poteter er gøy og være faglig nysgjerrig.
Hva har du lært i jobben din?
- Jeg har lært mye om nye sorter og har fått bedre kjennskap til å dyrke industripoteter. Produsentene til Findus lagrer potetene helt fram til juni. En stor del av jobben min på vinterstid er å følge opp potetene i produsentenes lager. Det betyr at jeg også lærer mye om lagring av poteter, lagertyper og lagerstyring.
Utdanning
Har bransjen/fagmiljøet behov for flere med din utdannelse?
- De som jobber i potetbransjen i Norge er en «relativt liten gjeng» som jobber med store verdier og volumer. Men det er et stort behov for rekruttering av nye som er interessert i å jobbe med potet. Fagmiljøet innenfor potet trenger flere med ulik typer utdannelse. Hanna ser spesielt behov for flere nye som både kan landbruk, men som også har fokusområde innenfor teknologi, IT og klima. - Bonden er avhengig av gode verktøy innenfor agroteknikk. Derfor trenger vi folk med ulik bakgrunn og andre studieretninger.
Ville du valgt samme utdanning i dag?
Hanna er krystallklar på at hun ville valgt samme utdanning i dag. Hun mener at NMBU er et fantastisk sted å studere, og at de fremste til å undervise finnes der. Hun legger også vekt på at NMBU har god kontakt med landbruksnæringa og tar studentene med både på gårdsbesøk og bedriftsbesøk.
Hvilke utfordringer ser du for næringa og bransjen framover?
- Landbruket er en bransje som merker endringer i klima og vær godt. Klima og bærekraftstiltak blir derfor viktig framover. Flere og flere prøver en drift med fangvekster og redusert jordarbeiding. Her tenker jeg det er viktig at vi som varemottakere tilrettelegger for bærekraftig produksjon. Potetbransjen er styrt av spesifikke krav til produktkvalitet som ofte gir liten mulighet til å velge sort. Det er samtidig kjent at ikke alle sorter er like optimale verken dyrkingsmessig eller i klimasammenheng. Derfor må vi jobbe for å finne og bruke bærekraftige sorter. Hanna nevner i den forbindelse at Findus har en ny «low input» sort klar til dyrking neste år. «Low input» sorter utnytter nitrogenet bedre, og gir høy avling på mindre nitrogengjødsel. Det er vinn vinn for både produsent og klima!
Påvirker utfordringene kravet til kvalifikasjoner hos ansatte?
- Ja, man må også ha kompetanse på nye områder innenfor teknologi, bærekraft og klima, sier Hanna.
Tanker om etterutdanning, behov for mer faglig påfyll?
- Det er alltid spennende med faglig påfyll og kurs, men jeg har ingen konkrete planer om etterutdanning pr nå. Hanna påpeker samtidig at hun gjerne vil lære mer om lagring av poteter siden det er en så viktig del av jobben og Findus sin virksomhet.
Hva gjør Hanna på fritida?
Hanna er ei aktiv jente med mange interesser, og de fleste aktivitetene foregår utendørs. Det omfatter alt fra joggetur, på tur med kajakk, eller fjelltur. Om våren er Hanna opptatt med å så og oppformere blomsterplanter til sin egen produksjon av snittblomster. Hun forteller at stua kan bli ganske full av blomsterplanter før de skal plantes ut på gården hjemme på Holm i Kvelde. Hanna kan ellers fortelle at hun nettopp har tatt «traktorlappen», og at hun skal øve mye med traktor framover. Det betyr at hun også skal jobbe litt på hjemgården som hun etter hvert skal overta.