Blæreskurv angriper både stengler og knoller. På stenglene framstår sjukdommen som små lysebrune flekker som vokser sammen til større brune områder, og det utvikles langsgående sprekker. Ved sterke angrep kan groene bli heilt ødelagt under spiringa.
På knollen starter angrepet som små mørke blærer, fra 0,5 - 4 mm i diameter, som utvikles på knolloverflata. Flekkene blir mørke, med et oppreist senter i flekken når den er «moden». Blæreskurv er enten enkeltflekker eller i små hoper tilfeldig fordelt eller samla rundt øyer, eller skada skinn. Ved gjennomskjæring går dybda på flekken 2-3 mm inn i knollen. Blæreskurv blir først synlig etter om lag to måneder på lager. Men dersom opptørkinga er dårlig, kan symptomene utvikle seg allerede etter noen uker. Inntil blæreskurven har blitt ferdigutvikla, kan den forveksles med umoden vorteskurv.
Livssyklus
Blæreskurvsoppen kan overleve 8 år på planterester og inntil 4 år i jorda som kvileknoller. Derfor er et langt vekstskifte viktig for å unngå at det bygges ei bru fra et potetår til neste gang det blir dyrka potet på det samme arealet.
Ved sida av vekstskifte, er smittefri settepotet viktig. Opptak ved god temperatur, opptørking og ingen kondens på lageret er viktige forbyggende tiltak. Dersom det tidligere har vært problemer med blæreskurv i lageret, må lageret vaskes og desinfiseres før neste sesong.
Sårheling
Blæreskurv forebygges i tillegg gjennom sårheling og god opptørking. Rask nedkjøling av smitta potet uten sårheling, kan gi store utfordringer med blæreskurv på lageret.
Sortsforskjeller
Det er variasjon i resistens mot soppen. Ifølge litteraturen er sorter med relativt tjukt skall trekt fram som mindre mottakelig. I det norske prosjektet som kartla forekomsten av skurv (Bioforsk, 2008 -2012), ble det funnet blæreskurv i 85 prosent av innsendte prøver, se figur nedenfor. Fra hver prøve ble det tatt ut flere plugger, og andel plugger med påvist blæreskurv, er vist områdevis i samme figur.
I undersøkinga ble det også sett på forskjell i angrep mellom sorter, den viste at det var mest blæreskurv på Mandelpotet. I Mandel hadde nesten 40 % av pluggene blæreskurv. Asterix kom ikke langt bak, over 30 % av antall innsamla prøver hadde blæreskurv. Minst blæreskurv ble funnet i Troll.
Litteratur
- A practical guide to diseases, pests and disorders of the potato, Arvalis-institut du vegetal, Paris 2011.
- Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon, foredrag, Hermansen, Arne. Bioforsk Plantehelse, 2010
- Skin Spot, ADHB, nettside 2025. https://potatoes.ahdb.org.uk/knowledge-library/skin-spot
