Lavere avlinger enn gjennomsnittet i årene 2002-2024

Årets avlingsprognose viser at vi på landsbasis forventer 24 % lavere avling i år sammenlignet med 2024. Sammenlignet med gjennomsnittet for 2002-2024 forventer vi 5 % lavere avlingsmengde denne sesongen. Matkvaliteten er oppgitt som prosent salgbar andel (klasse 1 potet). Kvaliteten er lik denne sesongen sammenlignet med i fjor, og på gravetidspunktet er behovet for utsortering i gjennomsnitt for hele landet vurdert til 6 %. Årsakene til utsortering er i hovedsak vorteskurv, svartskurv, flatskurv, misform, vekstsprekk og grønne knoller. Flere av partiene har knoller med krakelert skall. Dette regnes ikke som en kvalitetsfeil, og kommer under varme og tørre vekstbetingelser. I tillegg er det observert noe stengelråte/blautråte i noen få prøver. Dermed er det knyttet noe usikkerhet til lagerkvaliteten for disse potetpartiene.

Avlingsprognosen blir skrevet av Halvor Alm (HOFF) og Borghild Glorvigen (NLR), på oppdrag fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS). Graveprøvene blir tatt ut av ansatte i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Mye potetene vokser fortsatt

På gravetidspunket hadde hele 79% av åkrene fortsatt grønt ris, mot 58 % i 2024. Det betyr at bare 21 % av åkrene hadde ris som enten var knust, knust og sprøytet eller bare sprøytet med vekstavslutningsmiddel. Et usikkerhetsmoment vi alltid har med oss på gravetidspunktet er (som alltid) hvor mye potetknollene fortsetter å vokse etter at graveprøvene er tatt ut. Dette er i hovedsak avhengig av ytre faktorer som klima, angrep av skadegjørere og næringstilgang. Poteter trenger jevnt med vann for å oppnå gode avlinger og god kvalitet. I årets prognose er 25 % av åkrene ikke vannet.

> Se avlingsprognosen for 2025

Hvordan ser det ut i ulike deler av Norge?

På Østlandet forventer vi lavere avlinger denne sesongen, og noe mindre knoller sammenlignet med i fjor. Flere av potetpartiene flasser, noe som tyder på at de fortsatt er i god vekst. Noen partier har noe misform, og andre viser krakelering. Matkvaliteten viser omtrent samme kvalitet i år. I Trøndelag forventer vi betydelig lavere avlinger i år med mye små knoller, og litt lavere kvalitet enn forrige år. Flere partier viser umodne knoller som er lyse i skallet og med noe krakelering. På Sør-Vestlandet forventer vi noe lavere avlinger i år sammenlignet med i fjor og med lavere kvalitet. I Troms er potetene fortsatt umodne, og vi kan forvente lavere avlinger og litt lavere matkvalitet i år. I Sunndalen er avlingene betydelig lavere med mer små knoller, men med bedre kvalitet.

For Mandel forventer vi lavere avling og noe mindre knoller sammenliknet med 2024. Kvaliteten ser ut til være noe lavere med flere typer skurv, misform og blåfarging, og flere partier var fortsatt i god vekst. Småpotetavlingene ser ut til å være bra i år. Graving i småpotet startet i 2024, og vi har derfor lite sammenlikningsgrunnlag.

Bakgrunn for avlingsprognosen

Alle beregninger er utført med forutsetningen om at potetarealet i 2025 er det samme som i 2024. Det er ikke sikkert at det er. Oversikt over hvor mye potetareal som ble satt våren 2025 vet vi ikke når avlingsprognosen blir beregnet Dermed er tallene noe usikre.

Prøvetakinga er utført slik at 2,5 m²er gravd opp på 4 forskjellige plasser hos hver produsent (til sammen 10 m²). Målet er å velge ut 4 representative plasser i en åker hos hver produsent. Det er viktig å være klar over at de utregnede dekaravlingene som framkommer på denne måten alltid vil være høyere enn middelavlinga på samme tidspunkt for hele åkeren hvor bl.a. sprøytespor, «vatningsveier» og kanteffekter reduserer avlinga.

Da det ligger en del begrensninger i grunnlagsmaterialet (statistisk grunnlag, vi graver kun 10 kvm per åker etc.) kan vi ikke stole for mye på de absolutte tallene som blir presentert i rapporten, men tallene gir en veldig god pekepinn på hvor nivået vil ligge. Noe som veier opp noe for usikkerheten er at vi fortrinnsvis graver hos samme produsentene hvert år.