Vi må gjøre endringer i årets tørråtestrategi!

Behandlingsplaner med Infinito finnes her: Midlertidig tillatelse for Infinito i fire fylker i… | Fagforum Potet

Årets EuroBlight* workshop ga oss ny kunnskap om utvikling av resistens i tørråtesoppen. Informasjonen er så alvorlig for potetprodusentene at NLR og NIBIO ser behov for å endre på årets tørråtestrategi.

Et av foredragene (av Jürgen Derpmann, Bayer) ga oss ny informasjon om hva som skjer når resistens mot tørråte utvikler seg. Det kan skje en sterk seleksjon av dobbeltresistens i populasjonen dersom sprøytingene med Revus og Zorvec kommer rett etter hverandre. Resultatet er at vi får en tørråtepopulasjon vi ikke kan kontrollere med verken Revus eller Zorvec. Dette er grunnen til at vi må endre en del i årets strategier.

Endringer i årets strategi

Årets anbefalte tørråtestrategi ble satt opp og formidlet før påske i år. Med så få preparater vi har tilgjengelig i Norge er det vanskelig å sette opp en faglig forsvarlig strategi, fordi alle tørråtemidlene har sine begrensninger, og vi ønsker ikke at noen virksomme stoffer skal være med i mer enn 50% av sprøytingene (se Tørråtestrategi 2026 | Fagforum Potet).

Vårt forslag til endring av strategiene baserer seg på ny viten, og vi vil å unngå behandling med Zorvec Entecta rett etter sprøyting hvor mandipropamid (finnes i Revus, Revus Pro og Evagio Forte) inngår. For å få til det har vi endret på rekkefølgen av preparatene.

Generelt når det gjelder kontroll av tørråte: Kontakt din rådgiver.

Brysomme genotyper

Gradvis har EU43_A1-populasjonen blitt mindre følsom for både mandipropamid (Revus) og oksatiapiprolin (i Zorvec) siden de tidlige isolatene fra 2021 (studier fra Nederland). Studier viser at det er utviklet resistens mot flere virkemekanismer samtidig.

Genotypen EU46_A1 ble for første gang funnet i Norge i 2025. Det viser seg at denne genotypen av tørråte har gått fra full sensitivitet (virker godt) til full resistens (virker ikke). Dette gjelder virkestoffene med mandipropamid og oksatiapiprolin. En vet så langt ikke hvilke mekanismer som er involvert i denne/disse endringen/-e.

Dobbeltresistent tørråte av genotypene EU43_A1 og EU 46_A1 har spredd seg fra Belgia, Tyskland og Nederland i 2023 til Østerrike og Polen i 2024 og videre til Frankrike og Storbritannia i 2025. Tester som NIBIO har gjort på norske isolater tyder på at vi også har dobbeltresistens i noen individer av EU43_A1 hos oss.

Vi må følge med på hva vi har av tørråtetyper i Norge

Tørråte i Norge har tradisjonelt hatt en veldig stor genetisk variasjon, og består i hovedsak av det vi kaller "andre". I 2016 ble EU 41_A2 funnet for første gang. Den var aggressiv og produserte mange sporer (mye smitte), men har ikke vist resistens mot noe tørråtemiddel så langt.

Første funn av genotypen EU43_A1 i Norge var i 2022. I løpet av 2023 var 50 prosent av de norske tørråtefunnene av denne genotypen. Undersøkelser har vist at en veldig stor andel av de norske EU43_A1-isolatene var resistente mot mandipropamid (Revus), og i 2024 ble det også funnet EU43_A1 i Norge med dobbeltresistens mot mandipropamid og oksatiapiprolin. For å få ned andelen av EU43_A1 ble det for 2024 og 2025 anbefalte en veldig kostbar «hestekur» med veksling og blanding av soppmidler med ulike virkemekanismer. Strategien har virket godt, og i 2025 var vi nede i 3,7 % EU43_A1 av de tørråteisolatene som ble undersøkt.

I 2025 fant vi EU46_A1 for første gang.

I den store tørråtepopulasjonen vi kaller «andre» (det er de som ikke er av en bestemt genotype) finner vi også gensekvenser^o som viser at de er resistente mot mandipropamid og/eller oksatiapiprolin. Fordi de inngår i «andre» kan dette være en «tikkende bombe», eller en kilde til spredning av resistens mot noen av tørråtemidlene. I klartekst: vi må følge godt med.

^o Gensekvens er en rekkefølge av gener. Les mer om gener her: gener – Store norske leksikon.

* EuroBlight

I Europa er kostnadene knyttet til tørråte alene (inkludert bekjempelse og avlingstap) anslått til om lag 900 millioner euro årlig. Globalt overstiger den årlige kostnaden 5 milliarder euro.

EuroBlight er et aktivt tverrfaglig samarbeid og nettverk med mange aktører, som startet opp med finansiering fra EU. Det har vært jevnlige møter siden 1996. Målet med EuroBlight er å identifisere, evaluere og kombinere de beste verktøyene for å håndtere og kontrollere tørråte og tørrflekksjuke. EuroBlight har utviklet seg til en unik samarbeidsplattform hvor man identifiserer og prøver å løse de utfordringene som sjukdommene tørråte og tørrflekksjuke skaper (i Europa og globalt).

Hvert annet år møtes forskere, plantevernbransjen, rådgivere og andre til EuroBlight Workshop. Temaene er tørråte og tørrflekksjuke. Den 18-21. mai møttes 110 personer fra Europa, Sør-Amerika, USA og Asia i Ourense (Spania) for å høre om nye forsknings-resultater og erfaringer med kontroll av tørråte og tørrflekksjuke. Felles arbeid og uttalelser fra workshopene som går hvert andre år legger grunnlag for felles tiltak og internasjonalt samarbeid for bedre IPM-strategier.