Poteten skal i løpet av lysgroingsperioden utvikle groer på 5-10 mm, som er mørk i fargen (grønn/blå/lilla), og så sterke at de ikke faller av ved setting. Groer som detter av, forsinker vekst og utvikling mer enn om poteten ikke var grodd på forhånd. Poteten har allerede svidd av mye energi under lysgroinga, og flere groøyne vil bryte i neste runde. Faren for oppsmitting av sykdom ved setting øker også når groene blir skadet eller faller av. For eksempel svartskurv, blæreskurv, stengelråte og bløtråte. Lysgroing åpner for tidligere oppstart av innhøstinga, som er en fordel når store arealer skal høstes. Den fysiologiske alderen øker ved lysgroing, og det påvirker avlingspotensialet. Ugrodde settepoteter vil som regel gi høyere avling en lysgrodde poteter, hvis åkeren får stå lenge nok. Men hvis veksttida legger begrensning på avmodninga, vil andelen utsortering og svinn tydelig merkes på bunnlinja. Lysgroing i økologisk produksjon bidrar til høyest mulig avling før tørråtesoppen angriper og stopper veksten.

Metode

I de tidligste områdene i Norge legges tidligpoteten til lysgroing allerede i januar. Egen oppformert tidligpotet har ofte kort dvaletid, er fysiologisk eldre (høstet tidlig, kanskje ligget lenge på et varmt lager før vintertemperaturen er nådd), og kommer raskt i gang når de legges til lysgroing. NB! Juno gror lett over seg, og er vanskelig å holde igjen.

Innkjøpt settepotet trenger gjerne et varmesjokk på denne tida for å få i gang groene; 18-20 °C i ca ei uke. NB! Unngå at det dannes kondens på knollene. Øk temperaturen jevnt. Under varmebehandlinga kan potetene stå mørkt. Etter varmebehandlinga senkes temperaturen gradvis, ved hjelp av moderat utlufting, til for eksempel 12 grader.

Spiretrege sorter (f.eks. Mandel, Asterix og Pimpernel) trenger å lysgro i 250-300 døgngrader (dg), i tillegg til en eventuell varmebehandling. I Nord-Norge og i fjellstrøka Sønnafjells vil det år om anna være en viss fare for blåfarging av Mandel. Lysgroing fører til raskere spiring og bedre utnyttelse av vekstsesongen, og reduserer dermed risikoen for blåfarging i Mandel.

I Nord-Norge kan tidligpoteten (unntatt Juno som lett gror over seg), med fordel legges opp samtidig med de spiretreige sortene, siden disse blir satt først. Grovillige sorter (f.eks. Folva, Nansen, Gulløye og Van Gogh) trenger ei lysgroingstid på 200-250 dg.

  • Potetene legges i tynne lag, i 2-3 sjikt, for eksempel i grokasser som slipper inn mye lys. I sekker; 3-5 knoller i bredden. Denne metoden kan gi for lite lys til de innerste knollene. Velg derfor smale sekker til dette formålet.
  • Temperatur under lysgroing bør være 8-12 °C. Ideelt sett bør ikke temperaturen variere for mye i løpet av døgnet.
  • Luftfuktigheten bør være høy, opp mot Rh 85-90 %. Unngå at knollene kondenserer eller tørker ut. Lysgroing ved lav temperatur over mange uker gir sterke groer, mindre sykdomspress og mindre ånding og uttørking, og det er enklere å holde riktig luftfuktighet. Forsøk viser at potetens kondisjon bevares bedre ved 8 enn 12 grader.
  • Belysning: minst 100 lux, i minst 8-12 timer pr døgn.

Dersom settepotetene beises før lysgroing, sørg for god opptørking umiddelbart etterpå.

Lysgroing i sekker foto kristin sorensen
Lysgroing i sekker og småkasser. Foto: Kristin Sørensen, NLR
Lysgroing i smakasser foto Kristin Sorensen
Lysgroing i sekker og småkasser. Foto: Kristin Sørensen, NLR

Lysgroing med LED-lys

Lyskilde til lysgroing kan være glødelampe, lysstoffrør eller LED-lys. Forsøk hos NIBIO Tromsø viste at rødt og mørkerødt lys hadde mest grohemmende effekt mot for lange groer. Anbefalinger om minimumskrav for LED-lysstyrke er ikke avklart pr i dag. I 2022 samarbeider NIBIO Tromsø ved Jørgen Mølmann (prosjektleder) og NLR Nord Norge ved Kristin Sørensen, i et prosjekt som skal se på nettopp lysgroing med LED-lys. Arbeidet skal blant annet avklare aktuelle LED-lyskilder og minimum antall timer med lys som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende groer. Sorter i utprøvinga er Solist og Mandel. Du kan lese mer om LED-lysgroingsprosjektet i linken nederst på siden.

Eksempel på beregning av antall døgn for lysgroing

Dersom lysgroinga skjer ved en temperatur som er høyere enn jordtemperaturen ved setting, bør potetene akklimatiseres til jordtemperaturen de siste dagene før setting.

Oppsummering

Dersom settepoteten skal være klar til setting medio mai, bør lysgroinga starte i begynnelsen av april. Potetene bør lysgros i minimum 5 helst 6 uker ved lav temperatur og høy luftfuktighet. Praktisk erfaring viser at groene trenger så lang tid på å utvikle seg til å bli sterke nok, til at de ikke faller av ved håndtering og setting.

Fagtur til danmark 2013 potet lysgroing foto Kristin sorensen
Danmark 2013. Produsenter fra Troms på fagtur i tidligpotetproduksjon. Inngående studie av lysgroing i Solist. Foto: Kristin Sørensen, NLR

Kilder

  • Jørgen Mølmann og Tor J. Johansen, NIBIO Tromsø (2019). Sprout Growth Inhibition and Photomorphogenic Development of Potato Seed Tubers under different LED Light Colours
  • Dansk Landbrukgsrådgivning (2006). Dyrkingsveiledning. Forspiring, forvarmning og lægning af forspirede kartofler
  • Hveem forsøksgard. Ny lysgroingsmetode. Nopoteten nr 21, februar 1997
  • Ingemar Nilsson, Röbäcksdalen Meddelar, nr 9/1986. Förgroning av potatis under olika lång tid, temperatur och ljus, samt olika behandling vid sätning. Norra Sverige
  • Trygve Kirkerød, pers med. Resultater fra lysgroingsforsøk på Hveem 1990-tallet