Beising av settepotet

Bruk friske settepoteter

Et dårlig settepotetparti kan aldri berges med beising. Enhver potetproduksjon er best tjent med friske settepoteter. Friske, vitale settepoteter fri for sjukdommer gir bedre avling, høyere kvalitet og bedre økonomi. Sjukdommer kan føre til utsatt spiring, forsinket vekst og knollsetting, sprang i åkeren, redusert avling og verdi. I verste fall kan hele settepotetpartier bli underkjent.

Angrep av insekter (sikader og teger) tidlig i sesongen kan gi store avlingsreduksjoner, og flere bladlusarter kan overføre virus i potet. Noen av disse problemene kan reduseres ved beising av settepotetene og dermed bidra til bedre avling, kvalitet og økonomi for produsenten.

Et tiltak fikser ikke alt

• Skånsom setting i god og varm og veldrenert jord med rett pH gir potetene en god start.
• Høsting av modne poteter under tørre forhold bør etterstrebes for å oppnå god kvalitet på avlinga.
• Rask opptørking etter høsting og rask nedkjøling etter sårheling er tiltak som kan være med på å begrense utviklingen av en del sjukdommer på potet.
• Det er viktig å gjennomføre godt renhold av kasser og lager, slik at soppsporer og bakterier ikke overføres til nye friske knoller.

Beisemetoder

Det er flere beisemetoder (se tabellen under) som brukes i potetproduksjon. Beisemidlene som er på markedet er i flytende form. Ved valg av beisemetode er det flere momenter som må vurderes. Arbeidsmiljø, dekningsgrad og virkning bør alle ha betydning i valget, og strøing i setter bør være et klart siste valg.

Dekningsgrad av beisemiddelet på knollene er i danske undersøkelser målt til 90-95% ved beising på rullebord, mens bare 10-20 % av beisemiddelet avsettes på knollene ved beising på setter. (Kilde: Lars Bødker, 2011).

* Arbeidsmiljø: +++ (veldig bra), ++ (bra), + (mindre bra).

Når skal man beise?

Det er flere faktorer som er med og avgjør beste tidspunkt for beising. Vekstskifte er en av faktorene som betyr mye når behovet for beising vurderes. Mange sjukdommer kan overleve mange år i jorda, og et dårlig vekstskifte (mindre enn tre potetfrie år) øker behovet for beising.

Beising rett etter høsting forebygger at smitte som følger potetene inn får utvikle seg, og beising på dette tidspunktet fører derfor til lagring av en friskere knoll.

Beising om våren etter at infeksjonen har fått utvikle seg i lagringssesongen, forhindrer ikke at sjukdommen fortsette å utvikle seg, men gjør at den ikke sprer seg ytterligere.

Høstbeising gjør at det ikke er noe alternativ bruk av settepotetene. Skulle vintertesting av settepotetene føre til at settepotetpartiet ikke kan godkjennes (f.eks. på grunn av for høyt innhold av sterke virus) har man et avfallsproblem. Ubenyttet beisa settepoteter skal leveres til mottak for farlig avfall.

Viktig moment å tenke på før beising

God opptørking etter beising er viktig for å unngå råte. Det er viktig å tørke potetene etter beising. All beising tilfører noe fuktighet til knollene, noe som gir økt risiko for å få råte i settepotetene. Dette er spesielt viktig ved bruk av Maxim, som har en litt tjukkere konsistens enn de andre beisemidlene.

Jevn fordeling over hele knollen. Knollene skal behandles på hele overflaten, og for å sikre god dekking av beisemiddelet må det være minst mulig med jord på potetene.

Forebygging av resistens. Det er viktig å tenke forebygging av resistens. For å unngå utvikling av resistens, anbefales det derfor med jevne mellomrom å veksle mellom beisemidler med ulike virkemekanismer.

Skånsom behandling av settepotetene er viktig. Poteter som er lysgrodd eller varmebehandlet og har en gropigg kan beises, men det er viktig med en snill håndtering av settepotetene slik at gropiggen ikke knekker. Ødelagte spirer gir økt risiko for bakterieangrep, og vil forsinke spiringa.

Bruk anbefalt verneutstyr. Verneutstyr er omtalt på alle plantevernmiddeletiketter. Bruk det som er anbefalt for det enkelte preparatet. Sørg for god ventilasjon der beisinga foregår. Det beste er å beise utendørs. Skjer beisinga innendørs må du sørge for godt avtrekk fra arbeidsområdet og bruk av korrekt verneutstyr.

Hva er problemet, og hva skal man beise med?

Det er viktig å ta en sjekk av resultatene fra tidligere leveringer (av de samme sortene) ved vurdering av beisebehovet. Det er stor forskjell i mottakelighet for ulike sjukdommer hos de forskjellige potetsortene.

Sorter som Beate, Innovator og Rutt er veldig mottakelige for fomaråte, mens sortene Gulløye og Mandel er svært utsatt for fusariumråte. Seine sorter er ofte mindre modne ved opptak, og er derfor mer utsatt for flassing og mekaniske skader.

Mekaniske skader er inngangsport for blæreskurv, fomaråte og fusariumråte. Ønsker man å forebygge disse sjukdommene er beising rett etter opptak eneste alternativ. Aktuelle preparat er Diabolo eller Maxim. I en sesong hvor veksttida har blitt for kort vil høstbeising kunne redusere utviklingen av disse sjukdommene på lager.

Diabolo er systemisk, mens Maxim er et forebyggende kontaktmiddel. Begge preparatene har god virkning mot sølvskurv. Maxim har i tillegg virkning på flatskurv når det brukes rett etter høsting, men ikke ved beising senere i sesongen.

Svartskurv og blæreskurv kan begge påvirke spiringa til settepotetene. Groene angripes og veksten blir satt tilbake. Derfor kommer veksten seinere i gang, og resultatet blir en mer umoden potet. Svartskurvsmitte fører til at røtter og stoloner blir dannet lenger opp på stengelen, noe som øker risikoen for grønne poteter. Beisemidlene Maxim og Rizolex har begge god virkning mot svartskurv ved setting. Rizolex kan i tillegg brukes både ved innlagring og ved sortering. Rizolex har god virkning mot settepotetsmitte av svartskurv, men anbefales ikke brukt på tidligpotet på grunn av fare for usmak på knollene.

Beisemidler sesongen 2026

Maxim har siste bruksdato 4/1-2027, mens det biologiske middelet Polygandron er ikke lenger tilgjengelig.

Serenade Soil Activ er nylig godkjent mot svartskurv og sølvskurv i potet, og brukes ved beising på potetsetter. Serenade SA har ikke blitt testet i Norge, men har vist seg å gi positiv effekt på forekomst av skurv i forsøk i Danmark. I europeiske forsøk har Serenade SA gitt lavere nivåer av solanin og generelt en bedre skallfinish sammenlignet med kontroll. Serenade Soil Acive er også tillatt brukt i økologisk produksjon.

Følgende produkter kan benyttes denne sesongen:

> Her finner du informasjon og etiketter over aktuelle plantevernmidler i potet.

Resultater fra beiseforsøk

Forskningsprosjektet «Økt konkurransekraft for norske poteter» pågikk i perioden 2013-2017. Hovedfokuset var potetens utseende, kvalitetsegenskaper og helseeffekter. En del av prosjektet tok for seg bruk av biologiske og kjemiske preparater for å begrense smittenivået av skurv og andre råter i settepoteter. Sju preparater (3 biologiske og 4 kjemiske) ble vurdert og sammenlignet med rask opptørking eller ingen behandling. Settepotetene ble beiset enten ved høsting, ved sortering om våren eller ved setting. Effekten av behandlingene på settepotetene er vurdert både ved setting og i avlinga påfølgende sesong.

I pluggtest* av settepotetene ble det funnet mye sølvskurv, og en del blæreskurv og vorteskurv. Resultatene fra beiseforsøkene viser at Fungazil 100 SL (virksomt stoff: imazalil) hemmer spredning av smitte av både sølvskurv og blæreskurv. Effekten er best ved behandling rett etter opptak. Beising med Maxim hemmet sølvskurv og blæreskurv ved behandling rett etter høsting, men hadde ikke effekt på blæreskurv ved seinere behandling.

Det var en tendens til at potetplantene spirte seinere der settepotetene ikke var beiset, eller var beiset ved setting. Men – forskjellene var ikke sikre. Beising med midler som har god effekt mot svartskurv gav flere stengler per plante i etterprøvingsfeltet, og lavere angrep av svartskurv. Beste tidspunkt for beising mot svartskurv var ved setting eller ved sortering. Behandlingene Maxim eller Monceren ved sortering og Maxim ved planting ga best effekt mot svartskurv, og ga det høyeste antall friske stengler. Det var ikke mulig å finne noen forskjell i skurvsymptomer etter en visuell vurdering av avlingen.

* Pluggtest: Man skjærer ut «plugger», fra potetknollene, og lagrer dem varmt og fuktig. Deretter angir man %-andel av pluggene med funn av ulike skurvtyper.