I rapporten skriver Landbruksdirektoratet at det er behov for å justere avrensordningen, dersom den fortsatt skal være en reell avsetningskanal for avrenspoteter og i gode år også overskuddspoteter.
Overgang til prosenttoll for potet gir et langsiktig handlingsrom for å styrke norsk produksjon, øke prisuttaket i deler av året, samt å sikre kvalitet og forbrukerens preferanse for norsk potet året rundt. Det kreves god oppfølging av denne overgangen, for å lykkes i å oppfylle Stortingets intensjon om økt norsk potetproduksjon og norskandel på potet.
Det er gjort lite forsøk med fokus på luftsammensetning på lager. Vi vet at CO2-nivået kan stige i perioder av lagringssesongen. Dette kan skje ved kalde værforhold ute, når det ikke trekkes friskluft inn i lageret, eller under behandling med spirehemmende midler, når lageret stenges for inntak av friskluft i 48-72 timer. CO2-opphopningen ses spesielt i nyere potetlagre, som er ganske lufttette. Som et resultat av ånding fra potetene kan CO2-nivået i lageret bli nokså høyt, hvis det samtidig ikke tas inn nok frisk luft. Effekten av forhøyet CO2-nivå på lagringskvaliteten, og spesielt akkumulering av sukker og dannelse av akrylamid, ble undersøkt i åtte ulike chips- og pommes fritessorter i kontrollerte lagringsforsøk i prosjektet POTETFRIT i tre lagringssesonger, 2019-2022. I tillegg ble det gjort målinger i noen kommersielle potetlagre på Østlandet.
Vekstsesongen 2024 var preget av kraftige tørråteangrep i Sør-Norge, med tidlige og alvorlige utbrudd i flere åkre. VIPS varslet daglig om høy tørråterisiko, og innen utgangen av juni var det registrert 15 førstefunn på ulike steder.
I et lagringsforsøk gjennomført i tre lagringssesonger (2019-2022) ble effekten av ulike temperaturstrategier under lagring undersøkt i åtte ulike chips- og pommes frites sorter.
Settepotetens fysiologiske alder kan defineres som «utviklingsstadiet hos en knoll, som er påvirket av kronologisk alder, dyrkings- og lagringsforhold» (Johansen 2005). Den fysiologiske alderen påvirker både hvor raskt poteten spirer opp, hvor raskt den vokser, når den avslutter veksten og avlingspotensialet.
Husdyrgjødsel er en verdifull ressurs i landbruket, og mange potetprodusenter bruker den som en del av sin gjødselstrategi. Samtidig stilles det krav til presisjon i gjødslingen for å oppnå ønsket avling og kvalitet. Denne artikkelen utforsker fordeler, begrensninger og beste praksis for bruk av husdyrgjødsel i potetdyrking.
r. I 2020 kom det et forbud mot det eneste spireregulerende middelet som til da var brukt i Norge. De nye alternative midlene er kostbare, og krever utprøving i forhold til våre særegne norske råvarer (sorter og fysiologisk kvalitet) og lagringsfasiliteter.
